Røtter
Menigheten og skolen er knyttet til den evangelisk-lutherske bekjennelse, i samsvar med Norges grunnlov av 1814, § 2.
Kristendommen har alltid vært preget av ulike retninger, skiller og fornyelser. ”Det store skisma” delte den ortodokse og katolske kirke i 1054. Reformasjonen skapte skille mellom katolikker og protestanter i 1530.
Siden har det i kirken vært retninger med ulik vekting av ortodoksi (ren lære) og pietisme (fromt liv).
Luthers intensjon med reformasjonen var å føre kristendommen tilbake til sitt utgangspunkt. Bibelen alene er vår rettesnor for tro og liv, Kristus alene er vår frelser og troen alene kan gjøre et menneske rettferdig og salig.
Rasjonalisme
Den norske stats kirke ble på 1800-tallet i stadig økende grad preget av rasjonalisme. Naturvitenskapene og opplysingstiden var på frammarsj. Sentrale aktører i kirken ble påvirket av det rasjonelle aspektet. For mange ble det et krav at det bibelske budskap skulle underlegges sensur av den menneskelige fornuft og vitenskap. Lærepunkter man forsto og aksepterte, ble holdt i hevd. Lærepunkter man ikke kunne akseptere ut fra sin egen forstand, ble forkastet.
Denne rasjonelle tilnærmingen lar seg ikke forene med den bibelforståelse og kristne grunnholdning som har preget kirken i historiens løp. Tilnærmingen er av en helt annen art enn ved tidligere brytninger og ulikheter i kristendommen.
Da rasjonalismen tiltok og utvannet det bibelske læregrunnlag, reagerte mange blant lekfolket i Norge. Reaksjonene fikk ulik form. På Sør- og Vestlandet kom det til brudd med Den norske stats kirke i 1890.
Nytt kirkeritual i 1890
Den norske stats kirke ble styrt av staten. I 1890 var det bestemt å innføre nytt kirkeritual og ny alterbok i statskirken. Det nye ritualet framsto for flere som sterkt preget av den rasjonalistiske tidsånd. Spesielt ble lærepunkt om dåpen og nattverden berørt. Dette førte til mange og lange forhandlinger mellom menighetens grunnleggere og Kirkedepartementet uten at det kom til noen forståelse.
Resultatet ble at flere hundre personer fant å måtte tre ut av statskirken og organisere sin egen menighet. De presisterte dog i utmeldelsesskrivet at ”i virkeligheten er statskirken den uttredende part” siden statskirken endret ved sitt læregrunnlag.
Den nye menigheten som ble stiftet under navnet ”Samfundet”, ønsket ikke noe brudd med statskirkens fundament. Tvert imot ønsket man å opprettholde det læregrunnlaget som den norske kirke alltid hadde bekjent seg til.
Organisering 1901
I 1901 ble menigheten ”Det Almindelige Samfund” etablert i Egersund. Bakgrunnen var uklarheter som oppsto i ”Samfundet” ved valg av ny forstander. Navnet menigheten fikk i 1901, viser at læregrunnlaget som begrunnet skillet i 1890, fortsatt er fundamentet.
Grunnregler og kirkeritual ble beholdt uforandret. Menighetens mål er å ta vare på det som har vært evangelisk-luthersk kristendom siden reformasjonen i 1530 og inntatt som verdigrunnlag i Grunnloven av 1814.
Læregrunnlag
Det Almindelige Samfund har samme læregrunnlag som Den norske kirke:
- Den apostoliske trosbekjennelse
- Den nikenske trosbekjennelse
- Den athanasianske trosbekjennelse
- Den augsburgske konfesjon og Luthers lille katekisme.
Gudstjenestene i menigheten skjer med utgangspunkt i kirkeritual og alterbok av 1688, slik disse var utformet for den norske kirke i 1890, og med senere justeringer av menigheten. Menigheten benytter Kingos salmebok, revidert i 2005.
Skolen har egen plan for undervisning i kristendom. Sentrale lærebøker er Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring, siste gang revidert i 2005.